Selvlaget er vellaget

Jeg og min samboer Edvard flyttet inn i et lite og sjarmerende hus på Snarøya utenfor Oslo for ca ett år siden. Det er vårt eget lille Portveien 2, her er det hjerter malt på skoddene utenfor vinduene og hoveddelen av huset er en tømmerstue fra ca. 1880. Det er påbygg på begge sider av denne tømmerstuen og der finner vi rom som kjøkken, bad og hobbyrom/"gjørehvavivil"-rom for oss begge.

Dette er ingen luksusvilla, men et sted som gjør at man blir litt ekstra varm om hjerterota selv om det er monsteredderkopper i kjelleren, og vi må fyre med 2 peiser når det er ekstra kaldt ute. For når blomstrene og grønnsaksplantene fyller hagene og vi kan bade fra bryggen er det ingen steder som er bedre å bo. Det er litt som å bo i en sommmerhytte hele året :)

I dette lille koselige huset vårt har vi har en bitteliten entre som står for tur til å bli ny. Mange praktiske løsninger må til for å utnytte plassen, men det er viktig for meg at sjarmen og det "fine" utseendet ivaretas. Under en gåtur langs stranden for noen dager siden fant jeg det perfekte drivved-stykke som kunne bli starten på en knaggrekke, men hva med knaggene? Under et besøk på en bruktbutikk for å lete etter knagger fikk vi se en fantastisk løsning, og ja - vi hermet! :) Knaggene er sølvskjeer som er bøyde, under et loppemarkedbesøk i dag fant vi sølvskjeene som vi laget hull i, for deretter å skru fast i trestykket. Det ble en annerledes knaggrekke og jeg ble kjempefornøyd! I morgen blir det ny tur på loppemarked for å finne trekasser, forhåpentligvis :)